Ungdomskriminalitet - en kriminell subkultur

(Illustrerende bilde1)

Innledning

På internett har jeg funnet all den informasjonen jeg har brukt i den første delen av innlegget, der hvor jeg beskriver hva kriminalitet er. Ungdomstiden byr på mange nye utfordringer. Ungdommen skal ikke bare finne ut hvem de er som person, de skal også finne ut og ta standpunkt til hva slags rolle de spiller og ønsker å spille i samfunnet. De aller fleste ungdommer i Norge har gode relasjoner til familie og venner, er veltilpasset i samfunnet og de prioriterer skole og videre utdanning høyt. Men det finnes en liten gruppe ungdommer som skårer lavt på alle disse elementene. Dette er hvor vi finner dem med høyest kriminalitetsrate.

Å begå lovbrudd i ungdomstiden er et vanlig fenomen, men noen få blir mer aktive kriminelle. Disse står for en forholdsvis stor del av den registrerte kriminaliteten. En økende form for kriminalitet er vinningskriminaliteten, der det vanligste type lovbrudd er tyveri. Vinningskriminalitet blant ungdom er mitt hovedfokus i dette innlegget.

Hva er kriminalitet?

Kriminalitet er et sosialt avvik. Det vil si atferd som blir betraktet som abnorm fra det samfunnet mener er akseptabelt. Det foreligger en mengde ulike teorier for å forklare sosiale avvik som blir regner som kriminelle handlinger av samfunnet. På siden til Cappelen Damm er det lagt ut et sammendrag fra et av kapitlene fra Individ og fellesskap, sosiologi og sosialantropologiboken for vg1 og vg2, som omhandler sosialt avvik/kriminalitet. Der er kriminalitet i et samfunn blitt forklart ved hjelp av tre hovedteorier som jeg nå skal gjennomgå.



(Illustrerende bilde2)

1. Stempling
Begrepet går ut på å "stemple", altså bestemme hvem som er avvikere i samfunnet. Dette er knyttet til regelsettingen i samfunnet. Det er nødvendig å se på hvem det er som har laget disse reglene og hvem det er som tolker dem. Sosiale normer bestemmer hva som er rett og hva som er galt, og avvikere vil være de som her handler galt. Derfor er det like viktig å se på reaksjonene fra folk som å se på hvem det er som har gjort noe galt for å kunne definere hvem det er som er en avviker.

2. Muligheter
Det er begrensede muligheter for å skaffe seg goder i samfunnet på lovlig vis. Når kravene for å skaffe seg goder stiger, forsterkes forskjellene mellom folk. Her er det de fra lavere sosiale lag som taper, der de enten må finne seg i at de ikke får nyte visse goder, prøve å jobbe seg oppover på den sosiale rangstigen eller forsøke å skaffe seg goder ved hjelp av lovovertredelser.

Mulighetsteorien har ingen forklaring på hvorfor det bare er visse grupper fra de lavere sosiale lagene i befolkningen som blir kriminelle og andre ikke. Heller ikke hvorfor det er flere menn enn kvinner som blir kriminelle.

 3. Subkulturer
Det finnes en teori om kriminelle subkulturer, som spesielt har blitt brukt til å forklare ungdomskriminaliteten. Ungdomsgjenger danner egne kulturer hvor kriminalitet blir et mønster, og hvor avvik fra samfunnets godtatte normer blir gruppens hovedregel. Her foregår det nærmest en opplæring i kriminalitet.
 (Individ og fellesskap)

Andre kilder: Politiets hjemmeside, NDLA.
Bilder: Illustrerende bilde1, Illustrerende bilde2,

Kildekritikk

Kildene jeg har brukt mener jeg er gode og pålitelige i og med at de er tatt fra politiets hjemmeside, NDLA og en skolebok. Disse kildene skal være objektive og de skal være veldig kritiske til de kildene de ha brukt, så jeg er ganske sikker på at bedre kilder enn disse er det vanskelig å få.

Informasjonen på sidene synes jeg ga et godt overblikk over kriminalitet generelt og også ungdomskriminalitet.

(Illustrerende bilde3)

INTERVJU MED EN TIDLIGERE KRIMINELL

Jeg intervjuet en kjenning av meg som drev med vinningskriminalitet som ungdom. Jeg syntes at det var veldig spennende og interessant å intervjue noen som har hatt et så forskjellig syn på livet fra hva jeg har og har hatt. Det som var aller mest spennende og gjorde meg litt nervøs, var å skulle stille spørsmål som kunne være veldig personlige ansikt til ansikt til personen jeg intervjuet. Han ønsket å være anonym og det synes jeg sier noe positivt om ham, at han ikke ønsker å være kjent for først og fremst sine kriminelle handlinger, men å heller kunne selv bestemme hva folk ser når de treffer ham, for han har jo fått sin straff og er ikke kriminell lenger i dag.

Når begynte du å begå lovbrudd?
- Sekstenårsalderen. Noe sånt.

Hva slags kriminalitet drev du med?
- Spørsmålet er vel heller hva jeg ikke drev på med. Alt fra stjeling av biler, innbrudd, forfalskninger av dokumenter, busskort. Penger i ny og ned, men ikke mye.

Var det spesielle grunner til at det var akkurat denne typen kriminalitet?
-Jeg ville ha samme økonomi som eller bedre enn de andre guttene; pappaguttene. Jeg var sjalu på disse guttene som hadde alt tilrettelagt.

Hva tror du er grunnen til at  du begynte å begå lovbrudd?
-Det var vel det at det var mangel på fritidstilbud. Det var det som gjorde at vi begynte med småting som hærverk, som selvfølgelig var gøy, også ballet det bare på seg til større ting. Vi fant ut at det lå enormt med penger i slike typer ting, og det gjorde det jo bare enda bedre.

Drakk du mye og/eller tok andre rusmidler?
-Nei, drakk hver helg. Men vil ikke si at det er alkoholen som har påvirket meg til å bli kriminell. Jeg drikker jo enda hver helg, men i mye mindre grad, da. Det som har påvirket meg var de lette mulighetene i samfunnet som jeg følte jeg var alene om å se. Der folk drev med barnestreker var jeg foran dem der det kom til å komme på geniale ting. Lederrollen kom ikke på grunn av at jeg var så voldelig, men mer det at jeg var såpass genial at folk sto i skyggen.

Var du voldelig?
-Nei, ikke egentlig. Jeg dro jo ikke rundt og banket folk. Men jeg svarte jo med en gang folk kalte meg noe. Det var ikke å spørre hvorfor, jeg bare slo de ned. Det er forskjellen i dag, jeg bryr meg ikke så mye om slike kommentarer nå.

Hvilken type miljø kom vennene dine i hovedsak fra?
-Mesteparten var lovlydige.

Hadde du tilpasningsvansker i skole- og/eller arbeidsliv?
-Nei, ikke egentlig. Jeg gjorde det ganske greit på skolen. På videregående gjorde jeg det ganske greit første året. Trøbbelet begynte på andreåret pga. vanskelige lærere og anklager for ting jeg ikke hadde gjort.

Hvorfor ble du anklaget for ting du ikke hadde gjort?
-Fordi jeg var "syndebukk". Det var veldig lett å skylde på meg siden jeg allerede hadde blitt tatt for ting jeg hadde gjort. Skjedde det noe i nærmiljøet der jeg bodde var det jeg som ble anklaget. Og slik var det hver gang helt til jeg flyttet derfra.

Fullførte du vgs?
-Nei, det er et par fag jeg mangler. Men det var ikke pga. kriminaliteten. Jeg sluttet fordi jeg var søppellei av skolen.

Hadde du atferdsproblemer?
-Det vil jeg ikke si.

Vil du si kriminalitet blant ungdom er en kultur?
-Ja, det var ihvertall det da jeg holdt på. Det var in. Det var kult å stjele på butikken. Men jeg vet ikke hvordan det er i dag.

 (Illustrerende bilde4)

Var det jenter med?
-Ja, et par.

Foregikk det opplæring i kriminalitet?
-Ja, litt.

Er det noe kriminalitet du ikke har sluttet helt med? Hvorfor?
-Det er det jo alltid. Det hender i ny og ned at jeg kjører dagen der på hvor jeg skulle ha ventet en time eller to med å kjøre, for å være sikker på at jeg ikke er påvirket av alkoholen lenger. Også det å kjøre for fort.

Når sluttet du å begå lovbrudd og hvorfor?
-Det sluttet da jeg var 22. Det som spilte inn var alle bøtene jeg fikk de gangene jeg ble tatt. I tillegg lengtet jeg etter et normalt liv og følte jeg begynte å bli for gammel til å drive med kriminalitet. Også må jeg jo legge til at jeg forelsket meg, noe som fikk meg til å ta livet mer på alvor.

Opplevde du negative sosiale sanksjoner fra omgivelsene?
-Ja, det var både kriminelle og ikke-kriminelle venner som sluttet å ha kontakt med meg.

Var dette en av faktorene til at du sluttet?
-Nei, men det hadde jo en innflytelse på meg. Jeg ønsker jo å bli akseptert og likt, og det var jo ikke noe gøy å miste venner fordi jeg ikke var sosialt akseptert i samfunnet. Å vite at folk tar deg som den du ønsker å vise at du er, er jo det jeg helst vil.

Har ditt verdenssyn forandret seg fra hvordan du så ting da og hvordan du ser ting nå?
-Det er vel synet på innbrudd, stjeling av ting og slikt som har forandret seg. Jeg har innsett at det er galt. Jeg tenker at det er sikkert ærlige mennesker som bor i husene, som ikke fortjener å få innbrudd. Folk det er synd på. Men sånn som med visse typer slimåler i samfunnet hadde jeg ikke hatt noe imot å stjele hele formuen til. Som for eksempel [Kjell Inge] Røkke.

Angrer du på noe av det du gjorde?
-Ja, mye av det.

Hvordan tror du de som kjente deg da, tenker om deg nå i dag?
-At jeg har forandret meg. Selv om det kanskje ikke vises. Forskjellen er jo at jeg var mer aggressiv og voldsom før. I dag er jeg kjedelig og "tøffel", blitt voksen. Lever et A4-liv. Ikke at det er noe problem med dét; det er jeg glad for.

Synes du livet ditt i dag er bedre enn da du var kriminell?
 -Ja, det er jo tusen ganger bedre. Rent økonomisk hadde jeg det bedre på den tiden, men livskvaliteten er bedre nå. Til syvende og sist veier ikke penger opp for et godt liv.

 Er det sider du savner spesielt?
-Å ha mye penger. I det miljøet fikk jeg utfordret meg selv, som i å tenke ut geniale ting. Jeg fikk brukt hodet mitt selv om det var negativt. Jeg følte meg som en ingeniør, - nei en pionér vil jeg si, innenfor bransjen.

Synes du det er noen positive sider ved å ha vært kriminell?
-Artige historier å fortelle barnebarna? Nei, ikke som jeg kommer på.







Bilder: Illustrerende bilde3, Illustrerende bilde4

Kildekritikk

Informasjonen jeg fikk ut av intervjuet synes jeg var god, om ikke spesielt dyptgående. Pålitelig vil jeg også si at informasjonen var, men denne kan jo selvfølgelig være diktet opp. Jeg personlig vet at den ikke er det, men det får det heller være opp til enhver å synes hva de vil om.

Informasjonsinnsamlingene funket best samlet fordi man da får et videre overblikk over temaet. Hver for seg var informasjonsinnsamlingene ikke like utfyllende.

Kulturfiltermodellen

Det å ha intervjuet en person ansikt til ansikt tror jeg gir et mye bedre grunnlag for persepsjon enn å gjøre det for eksempel skriftlig eller over telefon. Dette fordi at her kommer både kommunikasjonen i måten ting blir sagt på og kroppsspråk bedre frem, og det blir lettere å forstå hva som for eksempel er alvor og hva som er ment som spøk. Også får man en mer intim dialog. Dette kan derimot også ha sine ulemper, da det blir vanskeligere å stille personlige spørsmål fordi man ikke ønsker å trå over personen man intervjuer sine grenser. Heldigvis var mannen jeg intervjuet samarbeidsvillig og tok seg ikke nær av noen av spørsmålene, dog han nok kanskje ville ha svart litt mer utdypende hvis kommunikasjonen foregikk skriftlig, siden han der ville hatt tid til å se over og tenke igjennom det han skriver før han trykker "send".

Jeg kan godt se for meg at jeg også ville ha drevet med kriminalitet i tenårene hvis forholdene hadde vært til stede i større grad. Derimot ville selve grunnmotivasjonen bak lovbruddene kanskje vært annerledes. Mens han ville ha penger, har aldri dette vært noe stort fokus hos meg. Samtidig kan jeg forestille meg at hadde jeg først vært med på noe som skaffet meg penger, så ville jeg sikkert ha fortsatt.

Når jeg tenker meg om, så kunne nok dette ha vært meg likevel. Jeg var nokså rebelsk som tenåring, nasket i butikker noen få ganger og brøt grenser foreldrene mine satte. Grunnen til at det ikke utviklet seg til alvorligere lovbrudd var nok sikkert det at jeg ble tatt på fersken i en klesbutikk sammen med ei venninne da vi var femten år. Venninnen min hadde veldig dårlig samvittighet og gråt. Det fikk meg til å tenke over at det ikke bare er jeg som kan få konsekvenser for mine handlinger, men at venner og familie kan komme til å lide òg.

 Jeg forstår mannen jeg intervjuet som grei og omtenksom, men også som ganske tøff. Som om han ønsker å få respekt for å ha kunnet funnet på så mange sprell og gjort så mye dristig. Dette har jeg også merket meg hos flere menn jeg har snakket med når de har fortalt om barndommen og ungdommen sin om episoder der de gjorde f.eks. lovbrudd. Som mottaker føler jeg ofte at det er absurd å skulle være stolt av å ha gjort gale ting. På den annen side, så synes jeg selv at jeg er kjempetøff når jeg snakker om hvor mye galt jeg selv har gjort. Det er faktisk ganske morsomt at folk måper når man forteller en historie om seg selv.

Alle kilder:
(Politiets hjemmeside) https://www.politi.no/rad_fra_politiet/barn_og_unge/ungdomskriminalitet/kriminelle_miljo/
(NDLA) http://ndla.no/nb/node/83430
(Individ og fellesskap) http://individogfellesskap.cappelen.no/c196524/artikkel/vis.html?tid=287981
(Illustrerende bilde1) http://www.rb.no/zoom/article5910917.ece
(Illustrerende bilde2) http://ndla.no/nb/node/5097
(Illustrerende bilde3) http://dinby.dk/galten/skanderborg-er-et-trygt-smoerhul
(Illustrerende bilde4) http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/neringsliv/utsatt-for-okonomisk-kriminalitet/